SAS.html

 
ca de en es fr it nl no pl pt ru ro fi sv tr vo


 

Begrepet «SAS» har flere betydninger.
Scandinavian Airlines System
IATA
SK
ICAO
SAS
Callsign
SCANDINAVIAN
Grunnlagt 1946
Hovedflyplasser Oslo lufthavn, Gardermoen, Københavns lufthavn, Stockholm-Arlanda flygplats
Bonusprogram EuroBonus
Allianse Star Alliance
Antall fly 301[1]
Destinasjoner 123[1]
Hovedkontor Stockholm, Sverige
Nøkkelpersoner Mats Jansson (adm. dir.)
Egil Myklebust (styreformann)
Gunnilla Berg
Nettside: http://www.flysas.com

SAS (SAS AB eller The SAS Group) er et skandinavisk konsernselskap som eier SAS-selskapene i Sverige, Danmark og Norge, Scandinavian Airlines International samt flere andre flyselskap som markedsføres under egne navn.

Dagens virksomhet har sin opprinnelse i Scandinavian Airlines System (kjent under forkortelsen SAS, kortnavn Scandinavian Airlines eller bare Scandinavian) som ble stiftet i 1946 ved fusjon av Det Danske Luftfartselskab A/S (DDL), Det Norske Luftfartselskap (DNL) og Svensk Interkontinental Lufttrafik AB (SILA). Selskapet hadde opprinnelig en aksjefordeling med 2/7 dansk, 2/7 norsk og 3/7 svensk. I dag eier den svenske staten 21,4 %, mens Danmark og Norge har 14,3 % hver. De øvrige 50 % av aksjene er eid av en lang rekke private og institusjonelle investorer. Per 13. august 2008 blir SAS priset i aksjemarkedet til om lag 6,5 milliarder kroner.

Innhold


SAS er det største flyselskapet i Skandinavia, og er et av de stiftende medlemmene av Star Alliance. Konsernet har hovedkontor i Frösundavik utenfor Stockholm, og opererer fra to primære huber, Stockholm-Arlanda Airport og Kastrup i København. Fra Oslo lufthavn, Gardermoen går svært mye trafikk via SAS-hubene i Sverige og Danmark. Konsernet hadde i 2006 en omsetning på SEK 60,7 milliarder og hadde tilsammen 31 965 medarbeidere. SAS-selskapene disponerer en flåte som består av 166 fly. (1. januar 2007).

Selskapets virksomhet ble i 2004 oppdelt i SAS Sverige, SAS Danmark, SAS International, og SAS Norge (det siste under eget driftssertifikat).

rediger Datterselskaper

rediger SAS International

Scandinavian Airlines International er ansvarlig for SAS-gruppas interkontinentale trafikk, og driver alle salgsenheter utenfor Skandinavia. Datterselskapet har omkring 900 ansatte.

rediger SAS Norge

SAS Norge er Norges største flyselskap har sin base på Oslo lufthavn Gardermoen og er ansvarlig for inneriksflyvninger i Norge, samt trafikk fra Norge til andre europeiske land. Datterselskapet (som tok over Braathens i 2002) driver også alle salgsenhetene i Norge. SAS Norge har per 13. september 2008 440 avganger i døgnet. Selskapet har 3.500 ansatte og hadde en omsetning på 921 millioner kroner i 2007.

rediger SAS Danmark

Scandinavian Airlines Danmark har base på Københavns lufthavn og er ansvarlig for trafikk fra København til andre europeiske byer, samt danske innenriksflyvninger. Datterselskapet er også ansvarlig for å utvikle Københavns lufthavn som SAS-gruppas hovedstasjon. I tillegg driver datterselskapet alle salgsenheter i Danmark. Det har ca. 2 000 ansatte.

rediger SAS Sverige

Scandinavian Airlines Sverige har base på Stockholm-Arlanda flygplats og ansvar for trafikk fra Stockholm til andre europeiske byer, samt innenrikstrafikk i Sverige. Datterselskapet, som har omkring 2 000 ansatte, driver også alle salgsenhetene i Sverige.

rediger SAS Business Opportunities

SAS Business Opportunities består av fem forretningsområder: SAS Flightshop, som driver salg av produkter ombord i fly; Fly&Stay, som selger pakketurer; Marketing Partnerships, som selger medieprodukter ombord i fly; Travel Related Partnerships, som forestår bestilling av hotellrom og bilutleie på konsernets nettsider; og Licensing, som lisensierer merkevaren SAS. Dette datterselskapet har 25 ansatte.

rediger SAS Ground Services

SAS Ground Services, også kalt SGS, er SAS konsernets selskap for "ground handling". SGS er organisert som et konsern i konsernet med egne datterselskaper i hvert av de skandinaviske landene.

rediger Eierskap

Et McDonnell Douglas MD-82 fra det SAS-eide datterselskapet Spanair.

Selskapet har tre heleide datterselskaper, Widerøe i Norge, SAS Cargo i Sverige og Blue1 i Finland og Spanair i Spania. Selskapet er også involvert i Radisson SAS. Blant andre tilknyttede selskaper som SAS har betydelige eierandeler i, er:

SAS' eierskapstruktur ble endret i juni 2001, hvor landenes aksjeandeler er:

  • Sverige - 21.4 %
  • Norge - 14.3 %
  • Danmark - 14.3 %

De resterende 50 % er offentlige og notert på de skandianaviske børsene.

rediger Fagforeninger

  • Norske SAS-Flygeres Forening: Organiserer de ca 500 SAS Norge-pilotene med bakgrunn fra SAS før fusjonen.
  • SAS Braathens Flygerforening: Organiserer de ca 300 tidligere Braathens-pilotene i SAS Norge.
  • Dansk Pilotforening: Organiserer de danske pilotene i SAS.
  • Svensk Pilotförening: Organiserer de svenske pilotene i SAS.

rediger Historie

SAS ble stiftet i 1946 av DDL, SILA og DNL. Meningen var å drive langdistanseflyvninger med navnet Overseas SAS (OSAS). Samme år skjedde den første flyvningen med Douglas DC-4. To år senere, i 1948, ble European SAS (ESAS) stiftet og dette tok seg av flyvninger i Europa. SAS vokste i 1951 da OSAS og ESAS ble slått sammen under en avtale som de tre grunnleggerlandene skrev under, og denne avtalen skulle strekke seg til 2020.

1950-tallet fikk SAS mange langdistanselinjer og ble dessuten først med å fly over Nordpolen med linjen KøbenhavnLos Angeles. I 1959 kom det første jetflyet. Det var det franske flyet Sud Aviation Caravelle. Dermed var også SAS den første bruker av dette flyet, noe som var veldig krenkende for Air Frances nasjonalfølelse, ettersom dette selskapet tok i bruk sine første franske jetfly senere.

I 1960 ble verdens mest anvendte langdistansefly, Douglas DC-8, satt inn i trafikk hos SAS. Samtidig startet konsernet med eget hotellvirksomhet. 1964 ble det åpnet en linje til Chicago og 1966 til Seattle. Dessuten kjøpte SAS inn Douglas DC-9-41-fly, et kort- og mellomdistansefly som kom til å være i selskapet til 2002.

Et Boeing 737-883 oppstilt ved Oslo lufthavn, Gardermoen.
Foto: Kjetil Ree

1970-tallet kjøpte SAS SAS Nyman & Schultz/Nordisk Resebyrå AB. Selskapet gikk også til anskaffelse av Boeing 747-200 Jumbojet, et meget omdiskutert kjøp siden det egentlig ikke var trafikkgrunnlag for så store maskiner på selskapets ruter. Grunnen var at man var redd for å tape markedsandeler siden flere flyselskaper kjøpte Boeing 747. I 1974 anskaffet selskapet Douglas DC-10. I 1977 kjøpte SAS som første flyselskap inn det fransk-tysk-britiske flyet Airbus A300. Dette flyet ble brukt på mellomdistanseflyvninger som København-London og Stockholm-London.

I 1981 ble Jan Carlzon direktør for konsernet. Carlzon utviklet visjonen om å gjøre SAS til det beste selskapet for forretningsreisende og gjennomførte de nødvendige tiltak i høyt tempo. Carlzon ble i stillingen i 12 år.

Samme år som Jan Carlzon tiltrådte, ble Euro-class introdusert samtidig som førsteklasse ble avskaffet på europeiske ruter. I 1982 kunne selskapet for første gang på 17 år legge frem et regnskap som viste overskudd.

Airbus A340-313X, brukt som langdistansefly i SAS.
Foto: Hans Andersen

I 1983 ble selskapet kåret til Europas mest punktlige. I 1984 ble SAS Commuter stiftet, et datterselskap for kortdistanseflyvninger til de større flyplassene fra de mindre. Til dette formålet ble Fokker F-27 brukt. I 1984 innførte selskapet en ny grafisk profil som førte til at alt fra brevark via billetter til flyparken fikk et nytt utseende. Samme år ble selskapet kåret til «Airline of the Year» av Air Transport Magazine. I 1985 ble det siste av selskapets tre Boeing 747 faset ut.

I 1988 la SAS inn ordre på ni Boeing 767-300ER samt 61 McDonnell Douglas MD-80 i versjonene 81/82/83 og senere 87-versjonen. I 1993 kjøpte konsernet det svenske selskapet Linjeflyg. Gjennom kjøpet fikk SAS hele den svenske innenriksmarkedet for seg selv frem til Skyways startet sin virksomhet i 1994. SAS la i 1995 inn en ordre på 41 Boeing 737-600 med valgfrihet til å konvertere dem til andre modeller i 737NG-serien (som består av 737-600, -700, -800 og -900).

Airbus A321, «Svipdag Viking»
Foto: Adrian Pingstone

I 1997 stiftet SAS samarbeidsprojektet Star Alliance sammen med United Airlines, Air Canada, Lufthansa og Thai Airways. Dette samarbeidet innebar at alle deltagende selskaper tar seg av andre flyvninger i sitt hjemmemarked. I de senere årene har flere selskaper sluttet seg til denne alliansen, som nå er verdens største flyselskapallianse. 1998 ble også et viktig år for SAS. Konsernet fikk en ny fremtoning, med ny dekor, nye uniformer, ny logo og nye fly. Boeing 737-600 ble introdusert og Oslo lufthavn, Gardermoen ble åpnet.

I 1999 besluttet SAS å velge Airbus A340-300 og Airbus A330-300 som erstatning for Boeing 767-300ER i stedet for Boeing 777-200ER. I 2000 gikk konsernet til anskaffelse av De Havilland Canada DHC-8 Dash 8-Q400 som ble satt inn i trafikk hos SAS Commuter med tanke på å erstatte Fokker 50. SAS besluttet også å kjøpe Airbus A-321-200 til bruk i hovedstadstrianglet samt til London, Paris og Frankfurt am Main.

I år 2001 fikk SAS den første danske konsernsjefen da Jørgen Lindegaard erstattet Jan Stenberg. Airbus A340-300 ble satt i trafikk på linjen København-Delhi. Som en følge av terrorangrepet 11. september 2001 ble SAS tvunget til økonomiske besparelser. SAS' økonomi ble ytterligere forverret i 2002/2003, og konsernet ble tvunget til ytterligere besparinger. Mye personell ble oppsagt og som et stort forsøk på å utkonkurrere lavprisselskapene ble SAS Snowflake grunnlagt. Snowflake ga hverken fortjeneste eller tap, så selskapet ble nedlagt og merket er i dag et varemerke for de billigste billettene.

I slutten av januar 2006 aksjonerte et stort antall flygere, ved å melde seg syke. Dette skjedde samtidig med at vel 170 flygere i Scandinavian Airlines i Danmark gikk til streik i protest mot at SAS-konsernet vil gå vekk fra ordningen om felles skandinavisk lønns- og arbeidsreglement for flygerne i de tre nasjonale selskapene.

rediger Milepæler i SAS' historie

De Havilland Canada DHC-8 Dash 8-Q400, Kort- og mellomdistansefly.
Foto: Henrik Reinholdson

(Listen viser kun et utvalgt sett av milepæler)

rediger Flåte

Boeing 737-600, den mest brukte flytypen i selskapet.
Foto: Adrian Pingstone

Oversikt over SAS' flåte:[2]

Flytype Antall Passasjerer
(Business/Extra/Economy)
Type Operatør Merknad
Airbus A340-313X 7 261 (54/24/183) Langdistanse Scandinavian Airlines
Airbus A330-300 4 261 (54/24/183) Langdistanse Scandinavian Airlines
Airbus A321-200 8 184 Kortdistanse/mellomdistanse Scandinavian Airlines
Airbus A319-100 4 141 Kortdistanse/mellomdistanse Scandinavian Airlines
Boeing 737-800 13 132-179 Kortdistanse/mellomdistanse Scandinavian Airlines
Boeing 737-400 4 150 Kortdistanse/mellomdistanse Scandinavian Airlines
Boeing 737-700 17 131 Kortdistanse/mellomdistanse Scandinavian Airlines
Boeing 737-500 13 120 Kortdistanse/mellomdistanse Scandinavian Airlines
Boeing 737-600 26 95-123 Kortdistanse/mellomdistanse Scandinavian Airlines
McDonnell Douglas MD-81 2 141-145 Kortdistanse/mellomdistanse Scandinavian Airlines
McDonnell Douglas MD-82 34 141-145 Kortdistanse/mellomdistanse Scandinavian Airlines
McDonnell Douglas MD-87 6 120 Kortdistanse/mellomdistanse Scandinavian Airlines
Bombardier Dash 8 Q400 24 58-72 Kortdistanse Scandinavian Airlines fikk flyforbud [3] [4]
Fokker 50 6 50 Kortdistanse Scandinavian Airlines
McDonnell Douglas MD-90-30 3 166 Kortdistanse/mellomdistanse Blue1
Avro RJ-100 2 99 Kortdistanse/mellomdistanse Blue1
Avro RJ-85 7 84 Kortdistanse/mellomdistanse Blue1
Airbus A321-200 5 200 Kortdistanse/mellomdistanse Spanair
McDonnell Douglas MD-83 20 170 Kortdistanse/mellomdistanse Spanair
Airbus A320-200 11 162 Kortdistanse/mellomdistanse Spanair
McDonnell Douglas MD-82 10 155 Kortdistanse/mellomdistanse Spanair
McDonnell Douglas MD-87 1 120 Kortdistanse/mellomdistanse Spanair
Boeing 717 4 115 Kortdistanse/mellomdistanse Spanair
Bombardier Dash 8 Q400 1 78 Kortdistanse Widerøe
Bombardier Dash 8 Q300 7 50 Kortdistanse Widerøe
Bombardier Dash 8 100 17 39 Kortdistanse Widerøe

rediger Ulykker

  • 4. juli 1948 kolliderte en Douglas DC-6 med et britisk militærfly ved Northwood like nord for London. Alle 32 ombord omkom.
  • 19. januar 1960 styrtet et Caravelle fly nær Ankara. Alle 42 ombord omkom.
  • 13. januar 1969 styrtet et Douglas DC-8 fly under landing i Los Angeles. Av de 45 ombord omkom 15 mennesker.
  • 23. februar 1987 falt DC-9-flyet Gissur Viking 30 meter under innflyging til Værnes – én person ble skadd, og flyet ble kondemnert.
  • 27. desember 1991 ble et MD-80 tvunget til å nødlande på en åker utanfor Gottröra i Uppland etter å ha fått isdannelse på vingene og kontrollsystemet. Det ble kun små personskader, men flyet ble avskrevet som vrak.
  • Linate-ulykken er den verste ulykken i SAS sin historie og inntraff den 8. oktober 2001 på Linate-flyplassen i Milano, da rute SK 686 av typen McDonnel Douglas MD-87 SE-DMA «Lage Viking» med 110 ombord på vei til Kastrup kolliderte under avgang på startbanen med et Cessna forretningsfly med 4 ombord. Ingen overlevde ulykken. Begge flyene skled av banen og SAS-maskinen havnet i en bagasjehall hvor ytterligere fire mennesker omkom.
  • 9. september 2007 rapporterte besetningen ombord SK1209, en De Havilland Canada Dash 8 Q400 på vei fra København til Aalborg om problemer med nesehjulet, og flyplassen ble satt i beredskap for sikkerhetslanding. Like etter at flyet traff bakken knakk det høyre vingehjulet, og flyet skled ut av rullebanen. Deler av høyre propell gikk gjennom kabinen, og flyets høyre motor tok fyr. Av 69 passasjerer og 4 besetningsmedlemmer ombord ble 11 sendt til sykehus, hvorav 5 med skader. [5][6][7]

rediger Kontroversen rundt Dash 8-Q400

Etter problemer i lang tid med selskapets Dash 8-Q400 fly, som kulminerte i tre ulykker som alle var relatert til landingshjulene, bestemte SAS seg i september 2007 for å sette alle 27 fly av denne typen på bakken og ta disse permanent ut av flåten. SAS har opplyst at dette har kostet selskapet rundt 1,5 milliarder svenske kroner.

I mars 2008 offentliggjorde SAS at de hadde inngått et forlik med produsenten Bombardier og deres underleverandør Goodrich. Forliket ga SAS en kompensasjon på rundt 400 millioner kroner i kontanter i tillegg til rabatter på nye fly, noe som for SAS vil ha en total verdi på i underkant av 1,1 milliarder svenske kroner[8]. Selskapet har allerede bestilt 27 nye fly fra Bombardier, med en opsjon på ytterligere 24 maskiner. 14 av disse flyene er av typen Dash 8 Q-400 Next Gen, som er en nyere modell av de flyene som hadde landingsproblemer høsten 2007. 7 av disse flyene skal opperers av Widerøe, mens resten skal opperers av airBaltic. SAS sine fly skal erstattes av typen Bombardier CRJ900. Her er det snakk om 10 som SAS skal opperere, mens Estonian Air skal opperere 3 fly. Denne avtalen har en verdi på rundt 5,4 milliarder svenske kroner, dette er etter at SAS har fått ca. 1 mrd svenske kroner i avslag pga. problemene med Q 400 flyene. Flyene skal etter planen leveres i periode mellom våren 08 og 2011

rediger Eksterne lenker

rediger Kilder

SAS Group, SAS AB
Scandinavian Airlines Business SAS Danmark | SAS Sverige | SAS Norge | SAS Business Opportunities
Datterselskaper airBaltic | Blue1 | Spanair | Widerøe
Deleide selskaper Air Greenland | Aerolineas de Baleares | bmi | Estonian Air | Skyways Express
Destinasjoner SAS Group-destinasjoner | Blue1-destinasjoner | Scandinavian Airlines destinasjoner | SAS Norges destinasjoner | Spanair-destinasjoner | Widerøe-destinasjoner
Andre selskaper SAS Cargo Group | SAS Media | SAS Technical Services | SAS Ground Services
Allianser Star Alliance | WOW Alliance
Historie DDL (1946) | DNL (1946) | SILA (1946) | ABA (1948) | Linjeflyg (1992) | Braathens (2001)
All Right Reserved © 2007, Designed by Stylish Blog.